Artikkel
Overvekt og kreft
Gitt at forekomsten av overvekt og fedme i de nordiske landene er den samme i 2045 som i fjor, har forskere beregnet kreftforekomsten for 13 ulike krefttyper til å være på 2,1 millioner.
Deretter har de estimert hvor mange krefttilfeller som kunne vært unngått dersom ingen i befolkningen hadde overvekt eller fedme. Da kunne 205 000 krefttilfeller vært unngått, ifølge studien som nylig er publisert i European Journal of Cancer.
Effekten av å eliminere overvekt og fedme hadde, målt i antall tilfeller, størst påvirkning på forekomsten av tarmkreft, der 44 638 færre ville ha fått kreft i 30-årsperioden i Norden. Nesten like mange tilfeller av brystkreft hos postmenopausale kvinner kunne vært forebygd, ifølge forskerne. Spiserørskreft hadde størst prosentvis anslått reduksjon, med 24 prosent færre tilfeller.
– Vi valgte disse krefttypene etter å ha sett på rapporter fra World Cancer Research Fund og International Agency for Research on Cancer, som tar for seg hvilken effekt det å unngå overflødig kroppsfett har på kreftrisikoen, skriver Andersson.
Krefttypene var brystkreft hos kvinner som har passert overgangsalderen, tykktarmskreft, endetarmskreft, kreft i bukspyttkjertelen, livmorkreft, nyrekreft, eggstokkreft, multippelt myelom (en form for blodkreft), leverkreft, kreft i skjoldbruskkjertelen, galleblærekreft, kreft i spiserøret og magekreft.
Artikkelforfatterne konkluderer med at funnene bør øke bevisstheten om viktigheten av å redusere overvekt i befolkningen.
Kilde: Dagens Medisin
Artikkel
Utpint grøde
Det er med nåtidens kornslag og planter som det er med moderne mennesker: på avstand ser det ut til at alt er i orden.
De fleste kornslag og planter er i stand til å ta opp 60 ulike mineraler fra jorden de er plantet i. Problemet er at de bare behøver noen få av disse mineralene for å vokse. Korttenkte og grådige mennesker har derfor utviklet kunstgjødsel bestående av nitrogen, fosfor og kalsium. Noen har sammenlignet dette med å ta ut 60 kroner årlig fra en konto der det aldri skytes inn mer enn tre. De fleste forstår at dette med nødvendighet må ende med konkurs.
Vekt fremfor innhold
Internasjonale eksperter innen landbruk har anslått at mineralinnholdet i nordamerikansk matjord er redusert med 85 prosent på 70 år. Europa ligger ikke langt bak, med en reduksjon på 72 prosent. Man kan ikke se på den enkelte plante at den er plyndret for næringsverdi. Det er kapitalismens skyggeside: produsentene får betalt for vekten, ikke for næringsinnholdet. Naturligvis er det ikke bare kornsortene som rammes når mineralene forsvinner fra jordsmonnet. Jerninnholdet i spinat har sunket med 60 prosent siden 1950. Magnesiumet er nesten forsvunnet fra gulrøttene, og brokkoli inneholder bare en fjerdedel av den opprinnelige mengden kalsium. Tendensen er dessverre den samme for vitaminer. Epler har i gjennomsnitt mistet 80 prosent av sitt C-vitamininnhold. Næringsinnholdet i planteføden vår anslås alt i alt å være halvert i løpet av to generasjoner. Utarmingen er egnet til å sette grå hår i hodet på oss – ikke bare i overført betydning: når kobber forsvinner fra matvarene, er det påvist at man blir tidligere grå. Får ikke kroppen den nødvendige mengden mineraler, klarer den heller ikke å ta opp vitaminer. Det er anslått at 900 ulike sykdommer henger sammen med kroppens mineralske tilstand. Den doble nobelprisvinneren Linus Pauling konstaterte at enhver sykdom kan spores til mineralmangel.
Agrar doping
Desto mer rystende er det at ingen løfter en finger for å stanse utplyndringen. Hvis en idrettsutøver gjødsler seg selv med kunstige, prestasjonsfremmende midler, kalles det doping og juks. Da bringer personen skam over seg selv og sin idrettsgren, samtidig som vedkommende straffes med utestengelse. Hvis derimot en bonde tilfører jorden preparater for å oppnå en kunstig stor og hurtigvoksende avling, krones det med velstand og honnør. Innen konvensjonelt jordbruk kommer man sjelden til startstreken uten doping og sprøytemidler.
Skjebnevalg
En undersøkelse konkluderte nylig med at marsvin foretrekker økologisk dyrkede gulrøtter, på samme måte som sjimpanser foretrekker økologisk dyrkede bananer. Disse pelskledte dyrene besitter åpenbart en instinktiv anelse om at økologisk dyrkede grønnsaker rapporteres å ha opptil 2 000 prosent rikere mineralinnhold. Blant nordmenn – klodens fremste naturelskere – velger derimot 99 prosent av forbrukerne fortsatt kunstgjødslede, giftsprøytede, monokulturelle og mineralfattige matvarer. God bedring.
